Vår Frue kirke er en av de største norske middelalderkirkene. Den antas å være grunnlagt i 1207. Kirken er, som navnet forteller, viet til Maria, Jesu mor, og ligger sentralt i middelalderbyen Trondheim. Etter bybrannen i 1681 var murene til Vår Frue den eneste bygningen som sto igjen i dette området. En ny, rettvinklet byplan tok hensyn til kirken. Den ble liggende på sydsiden av Kongens gate, en av byens to hovedgater, og like ved det nye torget.

Kirkens arkitekt var Bjørn Signarsson. Etter brannen i 1681 ble skipet forlenget mot vest. Det store vesttårnet, tegnet av løytnant Wilster, sto ferdig i 1742. Det hadde flatt tak med utsiktsplattform, men trønderklimaet påførte tårnet store lekkasjer. I 1779 ble det derfor bygget et pyramidetak. Tårnuret har vist byens innbyggere tiden siden 1742, og klokkene har ringt til bestemte klokkeslett helt fra middelalderen.

Kirkeinteriøret har bevart flere viktige kulturskatter. Orgelet er en gave fra 1772. Altertavlen fra 1742 er Norges største. Den ble opprinnelig laget til Nidarosdomen, men ble flyttet til Vår Frue i 1837. Døpefatet er fra 1694, prekestolen fra 1770, mens benker og galleri ble fornyet på 1880-tallet.

Vardøhus festning ble anlagt i 1307, til vern mot overfall østfra. I 1733 besluttet kong Christian 6. at det skulle bygges en ny festning. Byggingen startet allerede året etter, og ble fullført i 1738. De opprinnelige tegningene viser festningen stort sett som den står i dag. Den ligger på den vestre delen av Vardøya, på en liten høyde som hever seg 15 meter over havet. Festningen danner en åttekantet stjerneskanse, ca. 80 meter fra spiss til spiss.

Vedlikeholdet av festningen ble tidlig forsømt på grunn av lave bevilgninger, og bygninger og festningsverker ble snart ganske forfalne. I 1793 ble festningen nedlagt og leid bort til et bergensfirma, som brukte bygningene til innkvartering av hvalfangere. I 1800 ble festningen gjenopptatt. Russerne var blitt mer og mer pågående, og herjet ustraffet på Finnmarkskysten. Det viste seg altså at festningen også i fredstid hadde en oppgave.

Da tyskerne etter okkupasjonen 1940-44 forlot festningen, var bygningene preget av forsømmelse, men med målbevisst arbeid og etter hvert store ekstrabevilgninger ble festningen gradvis brakt i presentabel stand. Vardøhus ble etter frigjøringen i 1945 en tid brukt som fengsel for landssvikere, senere som oppholdssted for husløse fra Vardø. Disse ble skaffet hus annensteds, og Kystartilleriet kunne overta festningen i 1947.

Nummer: 1652-53
Motiver: Vår Frue kirke, Vardøhus festning
Kunstnere: Arild Yttri, Martin Mörck
Verdi: Kr 14,00 - kr 23,00
Opplag: Kr 14,00: 2 mill. – kr 23,00: 2,5 mill
Antall: Ark à 50 frimerker
Trykk: Ståltrykk fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser:
Førstedagsbrev: kr 40,00
Presentasjonsfolder: kr 42,00
Samlersett: kr 87,00
Samlerblad: kr 57,00 :