I mellomkrigstiden ble det et politisk mål for Stortinget å etablere samnorsk. Det skulle nås ved at rettskrivningene for riksmål og nynorsk ble smeltet sammen. Først ble det forsøkt gjennom valgfrihet, men fra 1938 ble det innført forbud mot mange av riksmålets ord og former i rettskrivning og skolebøker. Den linjen ble styrket i 1951, ved etableringen av Norsk språknemnd.

Motstanden mot samnorsken var Riksmålsforbundets viktigste opp-gave. Forbundet sto sentralt i Foreldreaksjonen mot samnorsk, som på 1950--tallet ble en tverrpolitisk folkebevegelse med stor oppslutning. Leder-skikkelsene i riksmålskampen var forfatterne Arnulf Øverland og André Bjerke.

I 1972 ble Stortingets tvangslinje forlatt. Norsk språknemnd ble avløst av Norsk språkråd, med deltakelse også fra Riksmålsforbundet. Språkrådet gjennomførte en betydelig harmonisering av bokmålsrettskrivningen, og samnorsken ble gradvis avviklet. I regjeringens kulturmelding til Stortinget i 2002 fastslås det at det i offisiell språkpolitikk er satt punktum for arbeidet med å smelte de to målformene sammen.

Riksmålsforbundets innsats er i dag rettet mot språkbruk og språk-opplæring i skolen, og det arbeider her for å fjerne den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen. Forbundet arbeider også for å få opphevet kvotebestemmelsene om bruk av målformene, f.eks. bestemmelsen om minst 25% nynorsk i offentlig tjeneste.

Nummer: NK 1659
Motiver: Sitat av Inge Lønning
Kunstner: Stian Hole Verdi: Kr 7,00
Opplag: 600 000 frimerker
Antall: Ark á 50 frimerker
Trykk: Offset fra Royal Joh. Enschede, Nederland
Salgspriser:
Førstedagsbrev: kr 10,00
Presentasjonsfolder: kr 12,00
Samlersett: kr 27,00
Samlerblad: kr 27,00