The International Council of Science (ICSU) og The World Meteorological Organization (WMO) står som arrangørar av Det internasjonale polaråret 2007–2008. Visjonen for Polaråret er at det skal innleie ein ny tidsalder for tverrfagleg og internasjonal polarforsking.
Forskinga skal omfatte både Arktis og Antarktis, og skal synleggjere samanhengane mellom polarområda og resten av verda. Noreg er det einaste landet som forvaltar område i både Arktis og Antarktis. Med sine lange tradisjonar som polarnasjon og sine høgt kvalifiserte polarforskingsmiljø er norske styresmakter derfor opptekne av at Noreg skal bidra aktivt i dette internasjonale samarbeidet.
I Polaråret blir store ressursar sette inn i meteorologi og klimaforsking. Forskarane har som mål å finne samanhengane mellom pågåande klimaendringar og naturfenomen som Golfstraumen. Lykkast dei, får vi sikrare langtidsvêrvarsel. Andre prosjekt er retta mot miljøgifter og dyrehelse. Forskarar ved Norsk Polarinstitutt har gjort funn som tyder på at høge nivå av miljøgifter reduserer overlevings og formeiringsevna til isbjørnen. Andre forskarar har rapportert om tilsvarande problem blant urfolksgrupper i Arktis som (til liks med isbjørnen) har eit kosthald der sjøpattedyr dominerer. Dette fortel noko om kor viktig det er å overvake og kartleggje det naturlege miljøet i polarområda.
Norsk Arktis (Svalbard og Jan Mayen) er eitt av dei siste relativt urørte villmarksområda i verda, og er prega av eit ekstremt klima der naturen treng lang tid for å reparere skadar som oppstår som følgje av menneskeleg aktivitet. Norske styresmakter kjenner eit særleg ansvar for å forvalte dette området på ein slik måte at det framleis kan vere eitt av dei best bevarte villmarksområda i verda.
Også i Antarktis deltek norske forskarar aktivt i fleire av prosjekta i Polaråret. Antarktis er det kaldaste, mest forblåsne og tørraste kontinentet i verda. 99 % er dekt av ei iskappe som i gjennomsnitt er ca. 2000 meter tjukk. Låg solinnstråling og den store høgda over havet gjer at Antarktis har svært låge temperaturar. I dei høgtliggjande områda er gjennomsnittstemperaturen –70°C om vinteren og –40°C om sommaren. I kystområda er det mildare, –25°C om vinteren og –2°C om sommaren. I 1983 blei det målt –89,6°C ved den sovjetiske stasjonen Vostok i Vest-Antarktis. Det er den lågaste temperaturen som er målt nokon stad på jorda. Isdekket i Antarktis utgjer 91 % av den totale ismengda på jorda, og 86 % av alt ferskvatn er bunde som is her. Dersom isen skulle smelte, ville verdshava stige med meir enn 60 meter.
NK: 1639-40
Motiver: Forskning i Arktis Kunstner: Sverre Morken '
Foto: Norsk Polarinstitutt Verdier: Kr 10,50 - kr 13,00 Opplag: 275 000 miniatyrark
Trykk: Offset fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgpriser:
Førstedagsbrev kr 26,50
Presentasjonsfolder kr 28,50
Samlersett kr 60,00
Samlerblad kr 43,50
Miniatyrark kr 23,50