Blomsterreka (pandalus montagui) hører til samme slekt som dypvannsreka, som det drives rekefiske etter. Den har gjennomsiktig skall, med markerte rødbrune bånd og flekker. På ryggraden har den som regel mange små, runde og gule pigmentflekker. Lengden er opptil 160 mm. Blomsterreka er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra De britiske øyer og Nederland, til Nord-Norge. Vi finner den langs hele norskekysten. Den trives på relativt grunt vann, men du kan også finne den på flere hundre meters dyp.
Hummeren (homarus gammarus) trives best på hardbunn, og der oppholder den seg helst på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser eller kløfter. Den lever på relativt grunt vann, og går sjelden dypere enn 40 meter. Hummeren holder gjerne til på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer for å søke mat eller make. Hannen kan nå en lengde på 50 cm målt fra pannetorn til halespiss. Vekten er ca. 5 kg, men det skal være fanget eksemplarer på opptil 10 kg. Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige pigger. Klørne er ulike. Den ene, knusekloen, er svært kraftig og brukes til å knuse skalldyr. Den andre, saksekloen, er slankere og fungerer som et våpen. Hummeren er utbredt fra Den engelske kanal til Nord-Norge.
Krinakrabben (galathea strigosa) er svært vanlig i det nordøstlige Atlanterhavet fra Kanariøyene og nordover til Nordkapp. I Norge finnes den langs hele kysten. Den er rødbrun, med markerte blå striper. Kroppslengden kan overstige 10 cm. Krinakrabben opptrer gjerne i stort antall på hardbunn, fra noen få meters dyp og ned til 60 meter. På dagtid skjuler den seg under steiner eller i sprekker, om natten kommer den fram for å søke mat.
Taskekrabben (cancer pagurus) er lett kjennelig på den brunrøde fargen på skallets overside og den gulhvite fargen på undersiden. Skallet er betydelig bredere enn det er langt. De største eksemplarene kan nå en skallbredde på 30 cm og veie 5 kg. Den er utbredt i Den engelske kanal og langs den engelske og skotske kysten. Langs norskekysten finner vi den helt nord til Vesterålen. Den trives på både hard- og bløtbunn. Fiskere kan få store mengder av den i garnet helt nede på 300 - 400 meters dyp. Taskekrabben utnyttes til mat i hele utbredelsesområdet. De største fangstene landes ved Den engelske kanal. Men også i Norge, særlig i Sør-Trøndelag, drives kommersielt fiske etter taskekrabben.
Nummer: NK 1660-1663
Motiver: Blomsterreke, Hummer, Taskekrabbe, Krinakrabbe
Design: Enzo Finger Foto: Rudolf Svensen og Erling Svensen, Florian Graner, Thorfinn Bekkelund/Samfoto
Verdi: Kr 7 (valør A-prioritet innland) x 4
Antall: Fire frimerker etter hverandre i rull à 100 frimerker
Trykk: Dyptrykk fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser:
Førstedagsbrev: kr 31,00
Presentasjonsfolder: kr 33,00
Samlersett: kr 69,00
Samlerblad: kr 48,00