Frimerkeprogram 2007

23. november - Vitenskapelige jubileer

Etter funnet av sølv i 1623, ble Sølvverket på Kongsberg Norges første betydelige bergverk. På sitt største, rundt 1770, var det landets ledende industribedrift med 4000 arbeidere. Bergmennene som startet driften, var tyske. De var rekruttert av kong Christian IV, som hadde gode forbindelser med tyske fyrster. Kontakten mellom Norge og Tyskland ble viktig for overføring av teknologi. Tyskland ble også reisemål for norske bergfolk.

Teknologien ved bergverkene omfattet mange grove arbeidsoppgaver og mye tungt slit. Bryting av malm ble f.eks. ikke mekanisert før boremaskiner ble innført rundt 1900. Andre oppgaver ble tidlig mekanisert, slik som rensing av vanntilsig og oppheising av stein. Teknikker som ble vanlige for energioverføring kom til Norge, og først til Kongsberg, på 1600-tallet. Såkalte «vannkunster» ble drevet av store vannhjul, som med fram- og tilbakegående trestenger inn gjennom gruveåpningene ga kraft til pumpene i sjaktene. Slike anlegg krevde kunnskap om oppmåling og bygging. Oppmåling og kartlegging var nødvendig for å orientere seg i nettverket av bergrom. Den trigonometrisk baserte gruvemålingen ble kalt «marksjeiderkunst». Sammen med «proberkunst», dvs. analyser av mineraler, var marksjeiderkunsten et sentralt lærefag ved bergverkene. Formidling av kunnskapene skjedde først og fremst ved personlig overføring fra mann til mann, basert på lærekontrakter. På begynnelsen av 1700-tallet ble det på Kongsberg, etter tysk mønster, innført en berglærlingordning. I flere europeiske stater ble det etter hvert etablert bergakademier og andre tekniske høyskoler. Her var Norge blant de første. Ved kongelig resolusjon ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet i 1757. De første årene var det en meget beskjeden institusjon, men i 1786 fikk seminaret et stort nybygg, egne statutter, undervisningsplan og eksamensordning. Etter nedleggelsen av sølvverket i 1805, ble forholdene vanskelige for Bergseminaret. Selv om det fortsatt, i mindre skala, ble drevet bergverksdrift, var det nå få studenter. Og da Norge fikk sitt første universitet i 1811, ble Kongsberg forbigått som stedsvalg. Bergseminaret ble nedlagt i 1814. Samme år ble det opprettet professorat i bergfag ved Universitetet i Christiania. Den andre frimerkejubilanten er Det Norske Videnskaps-Akademi, som ble stiftet i 1857. I 150 år har det hatt som formål å bidra til vitenskapens fremme. Det fungerer som et nasjonalt kontaktorgan mellom de enkelte vitenskapelige disipliner, tar initiativ til forskning, arrangerer møter og symposier og utgir vitenskapelige publikasjoner.

Motiver: Bergseminaret 250 år, Videnskaps-Akademiet 150 år
Design: Sverre Morken
Verdi: Kr 14,00 – kr 14,00 Opplag: 600 000 av hvert merke
Antall: Ark à 50 frimerker
Trykk: Kombinasjon ståltrykk / offset fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser:
Førstedagsbrev: kr 31,00
Presentasjonsfolder: kr 33,00
Samlersett: kr 69,00
Samlerblad: kr 48,00