Porsgrunn var fram til midten av 1600-tallet navnet på en liten øy langs østbredden av Porsgrunnselva. Øya fikk navnet Tollbodøya etter at tollboden ble etablert der i 1661. Porsgrunn var da langt fra noen by. Med 26 hus på østsiden og 12 på vestsiden liknet det mer en husklynge. Men tollboden bandt folk sammen og skapte aktivitet, med tømmereksport, vareimport, småhandel og gjestgiveri. Fra et innbyggertall i 1661 på rundt 200, bodde det i 1801 rundt 1600 mennesker i Porsgrunn. I 1807 ga kong Kristian 7. Porsgrunn status som kjøpstad.
Skipsfarten fikk stor betydning for næringslivet og lokalsamfunnet. På slutten av 1850-tallet var det registrert 18 skipsredere, og Porsgrunn ble en skuteby. De fleste rederne hadde startet ved å gå til sjøs. De la seg opp penger, kjøpte parter i skuter eller startet skipsbyggeri. Der bygde de skuter som de selv overtok. Mellom 1850 og 1881 økte flåten fra 45 til 110 skip. Skipsfarten ble en motor i byens næringsliv. Etterspørselen etter tømmer, master og rær fra skogsbygdene økte. Det samme gjorde tilstrømningen av arbeidere fra bygdene. Handelen blomstret, og det var stor etterspørsel etter håndverkere. Etter skipsfart og trelast ble skipsbygging byens tredje største næring. Skipet på jubileumsfrimerket, barken «Dione», ble bygd på Jeremiassens skipsverft i 1881.
Også iseksport ble en viktig næring. Rundt Frierfjorden lå isforretningene på rekke og rad. Porsgrunn hadde sin største utførsel av is i 1906 med over 60 000 tonn. Snart ble naturisen utkonkurrert av mer moderne avkjølingsmetoder, men i mellomtiden hadde det vokst fram annen industri. På tomtene langs Porsgrunnselva, der de mange skipsverftene hadde ligget tett, reiste det seg nye industribygg. Her fant man Porsgrunds mekaniske Værksted, Norrøna Fabriker (smergel og slipesteiner), Porsgrunds Gjærfabrikk og Porsgrund Porselænsfabrik.
Porselensfabrikken ble etablert i 1885. Fabrikken var da, og har siden vært, den eneste av sitt slag i Norge. Ved siden av bruksporselen satset bedriften også på å produsere prydgjenstander og eksklusive bruksgjenstander. På utstillinger i inn- og utland høstet de premier og anerkjennelse, og for porsgrunnsfolk skapte produktene stolthet. Porselen ble omtalt som «det hvite gull», og byen ble «porselensbyen».
Stolt industrihistorie er det også knyttet til Herøya, hvor Norsk Hydro i 1928 anla et produksjonssted for gjødsel. Senere ble Hydros virksomhet på Herøya utvidet, men gjennom årene gjennomgikk dette industriområdet store forandringer. I dag er det en åpen industripark som omfatter rundt 90 bedrifter. Én av dem er børs-kometen REC, som på Herøya fremstiller silisiumskiver (wafere) til sin solcelle-produksjon.
Nummer: NK 1644
Motiver: Byvåpen, Tollboden, Barken ”Dionne”, flakong
Kunstner: Sverre Morken Verdier: Kr 7,00 (valør A-innland)
Opplag: 1 million Antall: Ark à 50 frimerker
Trykk: Offset fra Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser: Førstedagsbrev kr 10,00
Presentasjonsfolder kr 12,00
Samlersett kr 27,00
Samlerblad kr 27,00