12. april - Personjubileer
Posten gir ut frimerker med Henrik Wergeland og Frederik Stang i forbindelse med at det er 200 år siden de ble født.
Henrik Wergeland (1808-45) ble født i Christiansand, men flyttet som niåring til Eidsvoll. Han ble student i 1825, og etter fire års studier tok han sin teologiske eksamen. Men prest ble han aldri. Faren, Nicolay Wergeland, deltok under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Henrik fikk derfor tidlig et personlig forhold til Grunnloven. Kong Carl Johan hadde forbudt feiring av grunnlovsdagen, men 17. mai 1829 samlet mange seg i gatene. Myndighetene grep inn med kavaleri og infanteri og jaget bort en folkemengde på Stortorget. Hendelsen fikk betegnelsen Torgslaget, med Wergeland i en aktiv rolle. Senere deltok han i 17. mai-markeringer på en slik måte at menigmann trodde det var han som hadde innstiftet dagen.
Dikteren Henrik Wergeland debuterte i 1829 med en samling lyriske dikt, Digte – Første Ring. I årene som fulgte drysset han gavmildt ut barnevers, arbeidssanger, farser og politiske stridsdikt. Wergelands hovedverk var det religiøst-filosofiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias (1830). Det gir et utsyn over menneskehetens historie og en visjon om menneskets utvikling.
Henrik Wergeland var en omstridt person i sin samtid, og i perioder brukte han all sin tid til å føre rettssaker. Dessverre var det meste av dette arbeidet bortkastet, men i én sak fikk han innflytelse. Når jødene i 1851 fikk adgang til Norge, har Henrik Wergeland den største delen av æren for det. Viktige bidrag var diktsamlingen Jøden (1839) og Jødinden (1844).
Frederik Stang (1808-84) ble født i Stokke i Vestfold. Han tok han juridisk embetseksamen i 1828 og ble samme år konstituert som dosent i rettsvitenskap ved Universitetet i Christiania.
I 1835 forlot han universitetet og ble advokat. Det kombinerte han bl.a. med stillingen som regjeringsadvokat. I 1845 ble han utnevnt til statsråd i Departementet for det indre. Hans statsrådstid ble en god tid for landet. Oppsving i veibyggingen, grunnlegging av jernbane og telegraf, reformering av portotakstene og innføring av frimerker er begivenheter som ruver i norsk samferdselshistorie. Også innenfor landbruksnæringen og helsevesenet utrettet han mye. Arbeidet i regjering og departement slet hardt på Stang, og han ble alvorlig syk. Etter to år med permisjon, søkte han i 1856 avskjed. Men han kom seg igjen, og snart var han tilbake på den politiske arena. I 1861 ble han utnevnt til førstestatsråd, fra 1873 med tittel av statsminister. Hans siste periode som regjeringsleder var imidlertid preget av flere nederlag. I 1880 trakk han seg, etter eget ønske.
Motiver: Frederik Stang, Henrik Wergeland
Kunstner/gravør: Sverre Morken
Verdi: Valør A-Innland (kr 7,00) x2
Opplag: 600 000 av hvert frimerke
Antall: Ark à 50 frimerker
Trykk: Ståltrykk/offset fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser:
Førstedagsbrev: kr 18,00
Presentasjonsfolder: kr 19,00
Samlersett: kr 42,00
Samlerblad: kr 34,00