På toppen av seierspallen står idrettsutøveren, med rak rygg,  gullmedaljen rundt halsen og en tåre i øyekroken. Gjennom  høyttaleranlegget strømmer tonene fra "Ja, vi elsker".

Stemningen gir oss gåsehud, vi synger med, det er flott å være norsk. Skjønt, dagens nordmenn synger kanskje ikke
nasjonalsangen med samme inderlighet som for femti-seksti år siden.Da var vårt sterke forhold til "Ja, vi elsker" knyttet til opplevelsene under krigen. Det fortelles om dødsdømte motstandskjempere som foran  eksekusjonspelotongen sang "Ja, vi elsker dette landet", inntilskuddene falt og alt ble stille. På frigjøringsdagen 8. mai 1945 stilte de norske fangene på Grini opp til appell for siste gang. Fra fem tusen samstemte struper tonte "Ja, vi elsker", sunget av kvinner og menn som i gjerning hadde vist hvilken mening ordene i nasjonalsangen kan ha. Snakket noen om gåsehud?

Den posisjonen "Ja, vi elsker" hadde ved krigens slutt, er aldri siden rokket ved. Sangen er selvskreven ved alle nasjonale markeringer og feiringer. Det skulle egentlig bety at den er Norges offisielle nasjonalsang, men slik er det faktisk ikke. Bruken av "Ja, vi elsker" ved alle offisielle markeringer, bygger på sedvane og er aldri blitt stadfestet ved politisk vedtak.

Det første utkastet til "Ja, vi elsker" skrev Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) i 1859 og fikk det trykt i Aftenbladet i Bergen. Etter en del finpussing og nye versjoner, ble den endelige versjonen offentliggjort i 1868. I mellomtiden var den (en tidligere versjon) blitt fremført offentlig for første gang ved 50-årsfesten for Grunnloven, 17. mai 1864 på Eidsvoll. Da hadde Rikard Nordraak (1842-66) satt melodi til den. Den skrev han i 1863-64 under et opphold i Berlin. Selv var han svært godt fornøyd med resultatet. Da han var ferdig med sangen, kom han farende og jublet: "Nu har jeg skrevet noget, som skal klinge fra Nordkap til Lindesnæs!" Nordraak døde to år senere, bare 23 år gammel. Han fikk altså ikke selv oppleve hvor rett han skulle få.

Etter førstefremførelsen på Eidsvoll i 1864, tok det ikke lang tid før "Ja, vi elsker" hadde utkonkurrert "Sønner av Norge" som nasjonalsang. Og opp gjennom årene finner vi gjentatte eksempler på at "Ja, vi elsker" har fungert som en sterk, kollektiv stemme for det norske folk. Den har vært en samlende hymne ved viktige begivenheter, gledesfylte som sorgtunge, og det er tette bånd mellom grunnlovsdag og nasjonalsang. Dette kan forklare hvorfor ingen har foreslått eller komponert en annen melodi til Bjørnsons tekst.

Motiv:  Teksten til "Ja, vi elsker", barn som går i tog 
Kunstner: Arild Yttri
Verdi:  Kr 12,00
Opplag: 600 000 frimerker
Antall:  Ark à 50 frimerker
Trykk:  Offset/ståltrykk fra Royal Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser: 
Førstedagsbrev: kr 16,00
Presentasjonsfolder: kr 17,00
Samlersett:  kr 38,00
Samlerblad:  kr 32,00
Gullbrev:  kr 95,00

Katalogside