27. april - Th. Severin Kittelsen 150 år

Theodor Kittelsen (1857-1914) vokste opp i Kragerø. Faren døde tidlig, og mor og åtte barn levde under trange kår. Allerede som elleveåring begynte Theodor i lære som urmaker, men mange rundt ham forsto tidlig at han hadde et sjeldent kunstnerisk talent.

NK 1642 Theodor Kittelsen 150 år ”Et overfall”
NK 1642
NK 1643 Theodor Kittelsen 150 år ”For tidlig nedkomst”
NK 1643

17 år gammel fikk han hjelp til å dra til Christiania og til tegneundervisning hos arkitekt Wilhelm von Hanno. Senere fikk han økonomisk støtte til å reise til München. Her studerte han ved kunstakademiet i tre år, og opplevde en fin periode. I 1882 fikk han statsstipend og dro til Paris. Der fant han seg ikke til rette, og etter kort tid dro han igjen til München. Heller ikke dette var vellykket, og i 1887 ble han hjulpet hjem til Norge. Han bestemte seg for aldri mer å forlate landet.

I noen år oppholdt han seg på Skomvær og Røst. Hans møte med det mektige Lofoten ble et vendepunkt for ham. Og her møtte han skarven. Den beskriver han som sin eventyrfugl på havet, slik tiuren var det i den dype, ensomme granskogen. Stemningsfullt inngår den da også blant hans mange naturskildringer i samlingen Fra Lofoten, som han utga i 1890. Den ble hans gjennombrudd.

Tilbake fra Nord-Norge giftet han seg med Inga Kristine Dahl. I 1896 flyttet de til Eggedal i Buskerud, og tre år senere bygget de sitt eget hjem Lauvlia i nabosognet Sigdal. På Lauvlia fikk han sine beste kunstneriske år. I denne perioden utførte han også illustrasjonene til flere eventyrsamlinger, bl.a. Asbjørnsen og Moe. Men livet på Lauvlia var også preget av tunge stunder. Han og Inga førte en slitsom kamp for å holde det gående for seg selv og ni barn, og etter hvert begynte også sykdom å plage ham. Et lyspunkt opplevde han i 1908 da han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden. I 1910 ble de tvunget til å selge og forlate Lauvlia. I 1911 ble Kittelsen nnvilget kunstnerlønn, men døde i 1914 som en nedbrutt mann.

Theodor Kittelsen skildret både mennesker, dyr og landskap. Best kjenner vi ham som eventyrtegner, men som kunstner var han faktisk svært mangesidig. Jubileumsfrimerkene, utgitt på 150-årsdagen for Kittelsens fødsel, viser en litt ukjent side ved hans multitalent. I 1893 utga han akvarellserien Har Dyrene Sjæl? På tjue bilder dominerer livaktige frosker, mus og insekter, alle med menneskelige trekk. De forteller om sivilisert, borgerlig dagligliv, i en særegen målestokk som gjør grashoppa like høy som musa, og musa like høy som padda. Alle er i menneskelig størrelse, mens elementer i miljøet, som trær og hus, blir for minsket. Som frimerkemotiver er valgt For tidlig Nedkomst og Et Overfald.

Nummer: NK 1642-1643
Motiver: ”Et overfall”, ”For tidlig nedkomst” Kunstner: Madeleine Mortensen Verdier: Kr 9,00 (valør A-Europa) – 11,00 (valør A-verden) Opplag: 1 million Antall: Ark à 50 frimerker
Trykk: Offset fra Joh. Enschedé, Nederland
Salgspriser: Førstedagsbrev: kr 23,00 Presentasjonsfolder: kr 25,00 Samlersett: kr 53,00 Samlerblad: kr 40,00