Til hovedinnhold

15. april 2011 - Fridjof Nansen 150 år

Fridtjof Nansen (1861-1930) utdannet seg innenfor medisin og biologi og ble konservator ved Bergen museum i 1882. Her spesialiserte han seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr.


Han ga banebrytende beskrivelser av nervecellenes kontaktpunkter, og i 1888 fikk han en doktorgrad for sin avhandling om slimålens nervesystem.  Avhandlingen var et viktig bidrag til nevronteorien, dvs. teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre. Denne teorien har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker. Ringvirkningene fra Nansens arbeid med dette blir av mange betegnet som hans største bidrag til menneskeheten.

NK 1782
Fridtjof Nansens portrett, forsiden av et Nansenpass og flyktningebarn fra Armenia

Kort tid etter doktordisputasen i 1888 la han, sammen med fem andre deltakere, ut på skiferden over Grønland. I løpet av 44 strabasiøse dager gjennomførte de den første dokumenterte krysningen av øya. Han skapte med dette innledningen til en rekke polarferder i årene som fulgte. Fra 1893 ledet Nansen ekspedisjonen med den spesialbygde polarskuta Fram. I Polhavet frøs skuta fast og ble drevet med isen i retning mot Nordpolen i tre år. Dette var planlagt, men skuta drev for langt sør. Etter to overvintringer i Fram forlot Nansen og Hjalmar Johansen skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann. De måtte imidlertid snu på 86° 14’ N nordlig bredde, men dette var det nordligste punkt som noe menneske til da hadde nådd. Etter ytterligere én overvintring, vendte de tilbake til Norge sommeren 1896. I triumf.

I årene fram mot 1905 deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen. Hans tale på Festningsplassen 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for oppløsning av unionen med Sverige. Han ble utnevnt til Norges første ambassadør i London i 1906. Etter første verdenskrig arbeidet Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Han skapte Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922.

Fakta

NK: 1782
Utgivelsesdag: 15. april 2011
Verdi og motiv: kr 12,00: Portrett av humanisten Nansen, bakgrunn (stripe) flyktningbarn, hungersnød og Nansenpasset
Design: Enzo Finger Design
Trykkmetode: Offset
Trykkeri: Royal Joh. Enschedé, Nederland