Til hovedinnhold

3. januar 2011 - Norges Idrettsforbund 150 år

I 1861 tok en gruppe menn initiativet til å stifte Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbruk. Blant initiativtakerne var statsråder, stortingsmenn, professorer, offiserer og fremtredende borgere fra handels- og håndverkerstanden.


De hadde nok egentlig forsvarspolitiske hensikter. Norge var i union med Sverige og hadde ikke tillatelse til å ha egen hær. Skyttersaken var derfor Centralforeningens viktigste oppgave, men det ble også åpnet for gymnastikk og skiløping. Utover 1860- og 70-årene økte den politiske spenningen i Norge. Dette kom også til uttrykk i skytter- og idrettsbevegelsen. Strid førte til etableringen av Det frivillige skyttervesen i 1893. Centralforeningen skiftet navn til Centralforeningen for udbredelse af idræt.

NK 1776
"Idrettsglede", billedmontasje over norsk idrettsliv


I 1890 hadde det første særforbundet, Norges Gymnastikk- og Turnforbund, blitt stiftet og gått inn i Centralforeningen. I årene som fulgte, oppsto flere særforbund, og i 1910 skjedde det en dramatisk endring i organisasjonsstrukturen. Etter press fra særforbundene ble Norges Riksforbund for Idræt opprettet. Det var basert på særforbundenes organisasjoner og aktiviteter, men utbredt misnøye førte til at Stortinget i 1918 vedtok en tilskuddsordning som betinget en nyorganisering av idrettsorganisasjonene. Året etter vedtok Idrettstinget å opprette Norges Landsforbund for Idrett.

Rundt 1920 ble det innenfor Arbeiderpartiet tatt til orde for å opprette egne idrettslag for arbeiderungdom, og i 1924 ble det vedtatt å etablere Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Det utviklet seg etter hvert til konflikt mellom AIF og Landsforbundet, bl.a. med g jensidig boikott av hverandres idrettsarrangementer. I 1936 grep Stortinget inn og vedtok ”Idrettsforliket”. Endelig forsoning fant sted i 1946. Da slo Landsforbundet og AIF seg sammen og dannet Norges Idrettsforbund.

I 1996 ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité slått sammen. I 2007 ble også idretten for funksjonshemmede omorganisert, og Idrettsforbundets offisielle navn er i dag Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Organisert gjennom 19 idrettskretser og 55 særforbund teller Norges Idrettsforbund rundt 12 000 idrettslag med rundt 2 millioner medlemskap.

Fakta

NK: 1776
Utgivelsesdag: 3. januar 2010
Verdi og motiv: kr 14,00: ”Idrettsglede”, billedmontasje overnorsk idrettsliv
Design: Geir Henriksen, Blæst Design
Trykkmetode: Offset
Trykkeri: Royal Joh. Enschedé, Nederland