13. april 2012 - Turistfrimerker

Vandring på historisk grunn.

29. juli 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad, i et forsøk på å ta tilbake makten i det riket han tidligere var jaget bort fra. Noen trofaste vikinger gjemmer det kongelige liket og graver det ned på hemmelig sted. Noen år senere er scenen forandret.
Den brutale Olav Haraldsson, som med vold og terrormetoder forsøkte å kristne sine hedenske landsmenn, gjenoppstår som helgen! Hans levninger er funnet og tatt opp. Nå blir de plassert over alteret i en kirke i Nidaros. Der begynner det å skje merkelige ting.

NK 1815
Nidarosdomen

Usynlige klokker ringer; alterlys tenner seg selv; halte, blinde og syke som kommer dit, vender friske hjem. Snart strømmer store menneskemengder til stedet for å bli helbredet, bli gitt syndsforlatelse og få sjelefred.

I 1070 påbegynner man byggingen av det som skal bli den storslagne Nidarosdomen, ferdigstilt rundt 1300. Den er i dag et av Nordens flotteste middelalderminner.

NK 1816
Klosterruinene på Selja


Fra hele Europa kom det pilegrimer til Nidaros. På kontinentet hadde pilegrimsreisene lenge vært en vanlig foreteelse, og det fantes et velorganisert nett av veier og herberger. De største målene var Jerusalem, Roma og Santiago de Compostela. At også Nidaros ble et mål for pilegrimer, var et tegn på at det nykristne Norden var blitt en del av det europeiske fellesskapet. Dét var dominert av den katolske kirken, datidens europeiske overstat.

NK 1817
Moderne pilegrimer langs pilegrimsleden på vei mot Nidaros

På begynnelsen av 1500-tallet kom reformasjonen, og lutherske statskirker ble etablert i de nordiske landene. Helgendyrkelse ble forbudt, og dermed også valfartene til Nidaros. Kunnskap om pilegrimsreisene gikk gradvis tapt, men langs veiene som pilegrimene hadde vandret, var det likevel bevart en del minner.

Forut for Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 ble det gjennomført arbeider med merking av de gamle ledene. Den første, Oslo – Trondheim (926 km), ble åpnet til byjubileet. I årene som fulgte, ble ytterligere fem ruter åpnet. Til sammen teller nå pilegrimsledene over 2 000 km merkede turveier. Så langt det er mulig, følger rutene de opprinnelige historiske ferdselsveiene.

Fakta

NK 1815-1817
Utgivelsesdag: 13. april 2012
Verdier og motiv:
A innland: Nidarosdomen
A Europa: Klosterruinene på øya Selja i Nordfjord
A verden: På vei over Dovre, ved Fokstugu
Foto: © Gorm Kallestad/Scanpix, © Øystein
Søbye/NN/Samfoto, © www.pilegrim.info
Design: Gina Rose
Trykkmetode: Offset
Trykkeri: Joh. Enschedé Security Print