Til hovedinnhold
Frimerker til samling

9. september 2013 - Camilla Collett 200 år - Stemmerett for kvinner 100 år

Etter vedvarende misnøye med at den nystiftede «Norsk Kvindesagsforening» (1884) ikke tok initiativ til å arbeide for kvinners stemmerett, tok kvinnesaksforkjemperen Gina Krog saken i egne hender.

En sen høstkveld i 1885 samlet hun ni medsøstre i en leilighet på Grünerløkken i Kristiania. Der stiftet de «Kvindestemmerettighetsforeningen».Gjennom utrettelig arbeid, og gjennom tidsskriftet «Nylænde», startet de den årelange kampen som i 1913 skulle bli kronet med full seier.

NK 1856
Camilla Collett og forsiden til "Amtmandens Døttre"

Den første delseieren ble vunnet i 1901. Da vedtok Stortinget at kvinner skulle få stemmerett ved kommunevalg. Stemmeretten var inntektsbegrenset, og det betød at bare 200 000 av i alt 425 000 kvinner kunne stemme. I 1907 ble det en ny delseier, da Stortinget vedtok stemmerett for kvinner ved stortingsvalg. Stemmeretten var riktignok også denne gangen inntektsbegrenset, men utviklingen gikk nå i riktig retning.

NK 1857
Anna Rogstad og Stortingsbygningen

Allerede i 1910 ble det flertall i Stortinget for at kvinner skulle få alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Da Anna Rogstad i 1911 ble den første kvinnelige representant på Stortinget, ga det ytterligere stimulans i kvinnestemmerettssaken, og i løpet av 1912 hadde alle politiske partier programfestet alminnelig stemmerett for kvinner. Regjeringen fremsatte da forslag om stemmerett for kvinner på samme betingelser som menn. 7. juni 1913 ble forslaget enstemmig vedtatt i Stortinget.

En av pionerene i norsk kvinnebevegelse,Camilla Collett (1813 - 95), hadde allerede på 1840-tallet tatt del i den offentlige debatten. I 1854 ga hun ut sin første roman, «Amtmandens Døttre». Den forteller kjærlighetshistorien om den unge kvinnen Sophie og hennes huslærer, og beskriver hvor meningsløs kjærligheten mellom mann og kvinne var, når konvensjonene tvang den ene parten til å være passiv. Med sine analyser av kvinnens plass i samfunnet, spilte Camilla Collett en viktig rolle i kvinnebevegelsens første fase. Hun og hennes tekster ble viktige som inspirasjon i kampen for stemmerett.

Fakta

NK 1856-1857
Utgivelsesdag: 9. september 2013
Verdier og motiv:
Kr 17,00: Camilla Collett og
tittelsiden til boken «Amtmandens Døttre»
Kr 30,00: Anna Rogstad og Stortingsbygningen
Design og gravyre: Arild Yttri
Trykkmetode: Ståltrykk / offset
Trykkeri: Joh. Enschedé Security Print