14. juni 2019 - Harald Sohlberg 150 år

Nevner man navnet Harald Sohlberg, går tankene gjerne til maleriet «Vinternatt i Rondane». Men kunstnerens produksjon er langt mer enn det ikoniske vinternatt-motivet.

Harald Sohlberg regnes blant våre aller mest kjente malere. Han har en forholdsvis stor produksjon å vise til, men laget ofte forskjellige versjoner av det samme motivet.

2009
NK 2009


Tvetydighet er et stikkord i Sohlbergs kunst – bildene er gjerne både mystiske og tankevekkende. Stille sommernattsmotiver beskriver naturens skjønnhet, men kan samtidig vekke uro. Hans fargesterke malerier appellerer til intuisjon og følelser. De tar for seg de skjulte sammenhengene mellom den ytre sansbare verden og menneskets indre vesen. I mange av landskapsmaleriene er fraværet av mennesker påfallende, fordi maleriene samtidig inneholder spor etter menneskelig aktivitet, som hus, veier og telegrafstolper.

Harald Sohlberg ble født i Oslo og var elev av Sven Jørgensen, Kristian Zahrtmann, Erik Werenskiold og Harriet Backer. Han studerte i Paris og Weimar fra 1895 til 1897 og inntok tidlig en plass blant de unge nyromantikerne i opposisjon mot hverdagsnaturalismen.

2010
NK 2010


Blant maleriene hans finner vi «Sommernatt» (1899), som skildrer et forlatt verandabord og utsikt over fjorden i minutiøs detalj. I perioden 1902–05 skapte Sohlberg på Røros noen av sine fineste arbeider: deriblant de to gatebildene «Gate i Røros» (1902 og 1903) som er blant motivene for frimerkeutgivelsen. I tillegg skapte han i denne perioden «En blomstereng nordpå» og det suggestive kirkegårdsbildet «Natt». Et vekere, mer drømmende, lyrisk drag kan merkes i de senere kystbildene hans.

I det svære «Vinternatt i Rondane» (1914) – også kalt «Vinternatt i fjellene» – søkte Sohlberg å gi syntesen av sin intense naturopplevelse, uttrykt ved streng tegning og en emaljeaktig lysende lasurteknikk. Motivet er utvilsomt kunstnerens mest kjente – og han lagde det i flere utgaver, både som oljemaleri og fargelitografi.
Spennet mellom det tradisjonstro og det moderne liv gjør hans billedverden spesiell både i norsk og internasjonal sammenheng. Motivene og malemåten skiller ham fra hans samtidige, men gjør ham også unik og evig aktuell.

Fakta

NK 2009-2010
14. juni 2019
Verdier og motiv:
26,00: «Selvportrett» (s.h.) og «Gate i Røros, 1902»
45,00: «Gate i Røros, 1903»
Foto: Børre Høstland / © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design («Gate i Røros», 1902 og 1903), Jacques Lathion / © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design («Selvportrett» i sorthvitt)
Foto FDC: Børre Høstland / © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design («Vinternatt i Rondane», 1914 i sorthvitt)
Design: Camilla Kvien Jensen
Trykkmetode: Offset fra Joh. Enschedé Security Print, Nederland