11. juni 2021: Husdyr

Folk i Norge var sent ute med å dyrke jord og holde dyr. De første fullt utviklete gårdene i Norge kan dateres til omkring 2400 f.Kr. Fra denne tiden finnes tydelige spor etter gårdshus, åkrer og tamdyr i Sør- og Midt-Norge.
Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde det mulig å være selvforsynt med de fleste livsnødvendigheter. Rundt 1850 endret dette seg ved at man begynte å spesialisere seg og drive med planmessig avl.

Av de mange kjente og kjære dyra på gården, er det ungene til grisen og kua og grisen som har blitt til frimerke.Grisen var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt.

Kua gir oss melk, kjøtt, huder og gjødsel. Norske kyr var tidligere små på grunn av knapp vinterfôring. De var også hardføre dyr. I fjord- og fjelldistrikter brukte man dem ofte til kjøttproduksjon, mens man andre steder fokuserte mer på melkeproduksjon. Dyra ble holdt i
fjøs om vinteren og på utendørs beite på sommeren.

Kunstneren og illustratøren Cecilie Sørgård står bak de nydelige illustrasjonene av grisungen og kalven på frimerkene, og det er ikke tilfeldig at dyrene hun tegner ofte er glade.
– Ja, det er helt bevisst. Jeg ønsker at man skal føle glede når man ser tegningene mine. Dessuten tror jeg at alle dyr faktisk kan smile, det ser i hvert fall ut som de smiler. Mange av bildene mine henger nok rundt omkring i ulike barnerom – og da er det hyggelig med dyr som man blir i godt humør av. Heller det enn en trist kattunge. Jeg tror bilder av tilfredse dyr går til hjertet på de aller fleste av oss.