Slik har Postens innovasjoner bygget Norge

Slik har Postens innovasjoner bygget Norge

I 375 år har innovasjon og mot til å teste ny teknologi vært en forutsetning for å få posten frem i Norge. Med dampskip, jernbane og fly var Postvesenet med på å bygge landet på 18- og 1900-tallet.

Postfrakt med sjøfly i 1936. To menn lemper tung postsekk ombord. Foto: Norges Postmuseum
Publisert 04.01.2022
Av Nina Farstad Engebretsen

– Posten har vært her i 375 år, og må fortjene retten til å være her i morgen også. Vi skal være her i lang tid fremover. Derfor må vi drive på en måte som er bærekraftig, både for oss som virksomhet og for omgivelsene rundt, sier konsernsjef Tone Wille.

Kjøp Postens jubileumsfrimerker her

Posten jubilerer i 2022. Innovasjon er fortsatt nøkkelordet, 375 år etter at Postvesenet ble etablert av den danske stattholderen Hannibal Sehested. Posten Norge ble i 2020 og 2021 kåret til en av Norges mest innovative bedrifter, men hviler ikke på laurbærene.

Postens jubileumsfilm 375 år
Postens jubileumsfilm 375 år

Fra 2022 skal Posten-konsernet kun anskaffe varebiler drevet av fornybare energikilder i byene, og utenfor byene fra 2023. I tillegg skal klimagassutslippene fortsatt reduseres.

Siden 2012 har Posten redusert klimagassutslippene i hele virksomheten med 45 prosent. Mot 2030 skal den reduseres med ytterligere 13 prosent, samtidig som selskapets aktivitet er forventet å vokse med over 40 prosent. Dette målet betyr at Posten halverer sitt totale klimagassutslipp fra 2012 til 2030. 

– Konkrete og ambisiøse mål skaper både energi og tempo i dette viktige miljøarbeidet. Vi har nå en strategi som innebærer at vi allerede i 2023 skal tilby fossilfri distribusjon av pakker i 40 nordiske byer. I klimaarbeidet skal vi benytte de mulighetene som ligger for innovasjon og utvikling av tjenester med lavere utslipp, sier Tone Wille.

Bøndene leverte posten

Da Postverket ble etablert i Norge i 1647 var det bøndene som fikk ansvar for levering, rett og slett fordi de hadde hest og kjerre. Det var en stor utfordring å få til et brukbart postsystem i et så langstrakt, ugjestmildt, tynt befolket og problematisk land som Norge. Veiene som fantes var dårlige, og harde vintre med isete veier førte til at postbøndene ofte måtte gå. Men posten skulle frem.

Bilde fra slutten av 1800-tallet av postfører Brataasen, kledd i stor frakk og postlue, med posthorn rundt halsen.
Bonde og postbud: Halvor Olsen Brataasen var født i Krødsherad 1857. I tillegg til å være gårdbruker var han postfører på rutene Oslo-Krødsherad-Gulsvik, Gulsvik-Hemsedal, Vikersund-Flå. Foto: Norges Postmuseum

På 1600- og 1700-tallet var prinsippet at posten skulle fraktes over land, men det var tidkrevende. Postgangen til Europa og Nord-Norge var ofte preget av store forsinkelser.

Posten var Norges første dampskipreder

Seilskuter skulle gjøre postgangen raskere, men det ble ingen suksess. Forlis og vanskelige værforhold førte til at man var nødt til å tenke annerledes. og her er vi ved en av de første store milepælene på innovasjon: Postverket ble dampskipsrederi!

Tegning av dampskipet "Constitutionen"
"D/S Constitutionen" var et av de to første dampskipene som gikk i posttrafikk.

Norges to første dampskip ble kjøpt fra England i 1827, D/S «Constitutionen» og «Prinds Carl». Dette var starten på en lang periode med kraftig vekst både i post- og passasjertrafikken, og postvesenet støttet også mange private initiativ slik at flere ruter ble etablert.

I 1848 ble det for første gang sendt over 1 million brev, og det var av stor betydning at transporten ble enda mer smidig. Dermed var det på tide med nok et stort skritt inn i fremtidens logistikk.

Fikk opp dampen

Heldigvis gjorde dampmaskinen seg også gjeldende på land. I 1854 åpnet Norges første jernbanestrekning, mellom Christiania og Eidsvoll, og samarbeidet mellom postvesenet og jernbanen skulle vise seg å bli svært fruktbart. Som i de andre tilfellene var også hensynet til posten i bildet når man anla jernbaner.

Postsortering-jernbane-1914
Postsortering ombord på jernbanen i 1914. Foto: Norges Postmuseum

På stasjonene ble det opprettet poståpnerier, og om bord i togene reiste det etter hvert postmenn som sorterte posten mens den var underveis. Dette var også en ordning som ble etablert på dampskipene. At satsingen førte frem viser statistikken; i 1857 ble 2,8 millioner brev behandlet av Posten. I 1905 var tallet steget til over 77 millioner.

Første flytur med Posten ombord

Det økte også behovet for raskere fraktmetoder, og Posten hvilte ikke på laurbærene.

I 1908 ble to biler importert fra Tyskland slik at distribusjonen til distriktene i Trøndelag kunne forbedres. Bilene kunne i tillegg til post også frakte åtte passasjerer.

tancred ibsen
Tancred Ibsen (t.v.), barnebarn av dikteren Henrik Ibsen, fløy post fra Kristiania til Kristiansand 19. juni 1920. Foto: Norsk Luftfartsmuseum

Sommeren 1920 åpnet den første offisielle flyruten i Norge, og Posten var med på første reise. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.

Testet elektriske biler på 1970-tallet

Allerede i 1973 testet Posten sin første elektriske bil, en norskprodusert sådan fra El-bil AS. Og den elektriske følelsen falt i smak. Under OL på Lillehammer ble den første el-bilen til konsernet tatt i bruk, og i 2011 ble 1300 fossile biler erstattet med elektriske. Og siden har det rullet på, bokstavelig talt, med nye og alternative transportmetoder. 

Posten biler lastebil elbil paxster
100 år med bilinnovasjon i Posten. Fiat -lastebil fra 1914 (t.v.) sammen med Ford el-varebil fra 2011 og elektriske Paxster-mopeder fra 2013. Foto: Posten Norge

Utslipp fra leverandørene er inkludert i konsernets klimaregnskap og mål for utslippsreduksjon. De er viktige for at Posten skal nå sine mål og konsernet vil fremover stille strengere klimakrav til leverandørene. I 2030 skal ca. 80 prosent av alle Postens egne kjøretøy være fossilfrie og samtlige varebiler som benyttes av Posten være fossilfrie uavhengig av om de er egeneide eller innleide.

Tone Wille, konsernsjef i Posten, på Filipstad med nye elbiler
Konsernsjef Tone Wille med noen av Posten Norges nye elbiler.

– Vårt klima- og miljøarbeid er en integrert del av vår forretningsstrategi. Jeg er overbevist om at ambisiøse klimamål sikrer gjennomføringskraft og gjør oss relevante og attraktive overfor ansatte, kunder og samarbeidspartnere, påpeker konsernsjef Tone Wille.

Høydepunkter i Posten Norges innovative historie

1647 Det kongelige norske Postverket opprettes.

1730 Postbøndene får posthorn og postskilt.

1827 Postverket blir landets første dampskipsreder for å bedre postgangen langs kysten og til utlandet.

1854 Posten er med ved etableringen av den første jernbanen fra Christiania til Eidsvoll.

1855 Det første norske frimerket blir utgitt.

1908 Posten importerer to biler fra Tyskland.

1920 Første offisielle flyrute åpnes, og Posten er ombord.

1973 Posten tester norskprodusert elbil fra Elbil AS.

1994 Tar i bruk den første elbilen under OL på Lillehammer.

2008 Merkevaren Bring lanseres og Posten-logoen moderniseres.

2011 Digipost, den digitale postkassen lanseres.

2017 Konsernet beslutter målet om at Posten og Bring skal arbeide for kun å benytte fornybare energikilder på kjøretøy og i bygg innen 2025.

2018 En rekke nye tjenester lanseres, deriblant chatbot for kundeservice, digitalt frimerke og mulighet til å sende fra egen postkasse.

2018 Postens egen innovasjonshub åpner.

2020 Lansering av Pakkeboks, som gjør det mulig å hente pakker nærmere der du bor eller ferdes, til alle døgnets tider.

2021 Beslutning om at det ikke lenger skal bestilles fossile varebiler til bruk i byer fra 2022.

Del artikkelen